Møre og Romsdal

Registrerte ansatte er tall fra Enhetsregisteret, ikke SSBs sysselsettingstall. Organisasjonsledd som allerede inngår hos overordnet enhet i regionen er utelatt.

Arbeidsmarked og befolkning

Stillinger er summen av oppgitt antall i aktive NAV-annonser. Én annonse kan omfatte flere stillinger.

Sysselsetting og pendling

Siste stillingsannonser

Viser 6 av 723 stillingsannonser.

• Peppes Pizza Moa søker kokker, kjøkkenmedarbeidere og servitører! – Peppes pizza på Moa (3 stillinger)
• Førsteamanuensis II innen maritim teknologi og autonome systemer – NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Senior buyer – Hycast AS
• Fjelltun barnehage søker assistent/fagarbeider – Fjelltun Barnehage
• Rauma musikk- og kulturskole ser etter nye kollegaer! – Rauma kommune Rauma Musikk- og kulturskole
• Tenesteplanleggjar – Møre og Romsdal Politidistrikt (2 stillinger)

Befolkning

• Folkemengde 2. kvartal 2026: 273 173
• Framskriving 2030 (MMMM): 274 822
• Framskriving 2050 (MMMM): 277 987
• Median bruttoinntekt (før skatt), personer 17 år og over (2024): 517 300 kr

Kompetanse

Andel 16 år og over, 2025. Høyere utdanning er universitet/høyskole, ikke fagskole.

• Grunnskole: 23,5 %
• Videregående: 39,3 %
• Fagskole: 4,4 %
• Universitet kort: 24,3 %
• Universitet lang: 8,2 %
• Høyere utdanning i alt: 32,5 %

Næringslivet i Møre og Romsdal

Største virksomheter i Møre og Romsdal

Størst etter omsetning

Flest ansatte

Ansatte er Enhetsregisterets tall for juridiske enheter. Organisasjonsledd vises ikke når overordnet enhet i regionen allerede har oppgitt antall.

Næringer i Møre og Romsdal

Nye virksomheter

Registreringer i Enhetsregisteret med forretningsadresse i fylket.

Kommuner i Møre og Romsdal

De fem største vises, rangert etter antall registrerte virksomheter. Bedriftstetthet er virksomheter per 1 000 innbyggere. Ansatte er Enhetsregisterets tall for juridiske enheter, uten organisasjonsledd som allerede inngår hos overordnet enhet i fylket — ikke SSB sysselsatte.

Geografi og beliggenhet

Landskapet er oppdelt av dype fjorder, daler, sund og høye fjellpartier, med mange øyer utenfor kysten. Bosettingen følger i stor grad strandflaten, øyene og enkelte fjorder og dalfører. Denne strukturen gir flere geografisk atskilte bo- og arbeidsmarkeder i stedet for ett dominerende fylkessentrum.

Fjorder og øyer gjør transport mer krevende og har gitt fylket et omfattende ferjenett. Bruer og tunneler er over tid blitt brukt for å redusere ferjeavhengigheten og knytte øysamfunn og arbeidsmarkeder tettere sammen. Pendlingen viser tydelige arbeidsmarkeder rundt Ålesund og Molde, med betydelig utpendling fra flere omlandskommuner. Geografien påvirker også næringslokaliseringen: maritim virksomhet finnes langs kysten, med særlig konsentrasjon rundt Ålesund og Ulsteinvik. Kystnær bosetting, sjøtransport og industrielle miljøer er dermed deler av den samme regionale strukturen.

Nabo-fylker: Vestland · Innlandet · Trøndelag

Historie og identitet

Historie

Fylket fikk en fast og entydig geografisk avgrensning i 1704. Det het Romsdals amt frem til 1919, deretter Møre frem til 1935, da navnet Møre og Romsdal ble tatt i bruk. Fylket ble ikke slått sammen med andre fylker under regionreformen, men grensene ble justert: Rindal gikk til Trøndelag i 2019, mens Hornindal kom inn gjennom sammenslåingen med Volda i 2020. Samme år gikk Halsa til Trøndelag gjennom en kommunesammenslåing.

Regional struktur og identitet

Møre og Romsdal er internt sammensatt av Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ålesund, Molde og Kristiansund fungerer som regionsentre for hver sin delregion, mens Molde også er administrasjonssenter for fylket. Inndelingen uttrykker en flersentrert regional struktur som også er synlig i arbeidsmarkedene og næringslivet. Ålesundsområdet har en sterk konsentrasjon av maritim virksomhet, mens Molde, Kristiansund og kommuner i omlandet har andre industrielle spesialiseringer. Fylkets identitet og økonomi er derfor knyttet til samspillet mellom tre delregioner, ikke til ett enkelt sentrum.